Barnehjemmet! Et hjem for barn. Små barn. Babyer. Søte. Nydelige. Rampete. Skjønne. Skøyere. Hjerteknusere. Barn som venter på foreldre. Adopsjonsbarn. Barn som trenger masse kjærlighet. En klem, et smil, trøst, lek, kos, bad, mat..og enda mer kjærlighet! Jeg trenger ikke skrive så mye mer om det egentlig, for det er vanskelig å ordlegge seg, men noe kan jeg si; det er ganske sterkt når et lite barn tviholder i deg, legger armene rundt deg eller bare hviler hodet mot skulderen din, og all den kjærligheten du hadde inni deg renner ut og inn i den lille kroppen.
Ikke ante jeg at jeg hadde så mye kjærlighet på boks!
Be for disse barnas fremtid! Måtte de få gode familier, og en god oppvekst....
<3 <3 <3
Vi er tre eventyrlystne sykepleiespirer som nå har vendt våre skandinaviske griserosa neser til eksotiske strøk i det ukjente Østen, for å bygge på våre sykepleiekunnskaper.
onsdag 30. november 2011
torsdag 24. november 2011
Mindoro!!
Etter flere mislykkede forsøk på å skrive en ny oppdatering, prøver jeg igjen. Beklager at jeg kanskje legger ut litt få bilder enn så lenge, men internettet her er ikke det beste, og det tar altfor lang tid til at vi travle sykepleierstudenter rekker det innen døgnets 24 timer. :)
Men, her er vi altså! I Cavite,litt vest for Manila. Vi bor på et misjonssenter, som drives av et norsk ektepar. Området består av et misjonshus med kjøkken, spisestue-sal, overnattingsrom, flere lager, arbeidsrom, og admin office, ++. Det er ganske stort! I arbeidsrommet sitter det damer og lager ting som blir solgt i Norge. F.eks er det grytekluter, brødkurver, nett, strikkepinneposer, undertøysposer, osv... Masse flotte ting! Men, jeg skal skrive mer om det senere. Det virkelig STORE som har opptatt oss for tiden, er jo det som er spennende! Forrige uke reiste vi til Mindoro. Ministries Without Borders har nemlig et misjonssenter der ute også. På senteret har de bibelskole, fødseklinikk, førskole (4+), nødhjelps-"lager", seminarer, m.m!
Vi bodde i en bambushytte som het Samaria. Der hadde vi titt og ofte besøk av både en og flere uvedkommende, som vi dessverre ikke har bilder av.. Kan nevne at et småkryp som en ikke skal nevne navn på for Veronica Iversens skyld (og forøvrig andre med araknafobi..), var på størrelse med en MELON! Eller, i alle fall en stor appelsin... EKKELT! Når mørkets frambrudd kom på, så kom også alle prinsene hoppende fram. Vi var ikke mindre spretne vi heller, der vi hoppet fra tåspiss til tåspiss for å unngå de hoppende konkurrentene. *Kvækk-kvækk*
Fredag og lørdag var det seminar for søndagsskolelærere. Spennende, og utrolig inspirerende! Malene og Kristin kan gi gode referater fra det :) (KM ble slått ut av malarone-tbl et par dager, så bok på sofaen var godt nok). Maten styra vi med sjøl, og da brødet tok slutt tidligere enn forventet, disket Malene opp med havregrøt. Kristin som kanskje i utgangspunktet var litt skeptisk til dette, ble positivt overrasket over havregrøtens umåtelig gode smak! Applaus til kokken!
På mandag og tirsdag kom det vi gledet oss mest til. Landsbybesøk! Vi besøkte tre landsbyer og et lokalsykehus. I landsbyene på mandagen plantet vi medisinplanter, og hadde svangerskapskontroller. De fleste Mangyanerne (urbefolkningen) føder hjemme, men det hender det kommer noen på klinikken her også. Det er det vi ønsker mest, for det er tryggest for mor og barn. Men, man er sjokkerte over alderen til disse gravide jentene! En av de gravide var 15 år! De ser ikke stort eldre ut enn 12-13åringer heller.
Lokalsykehuset vi var innom, var heller ikke noe å skryte av... Det var ikke akkurat norske forhold, kan man si.
Tirsdag dro vi til enda en landsby for å undervise i hygiene, drikkevann og lus. Det var kjempegøy! Etterpå fikk vi gå på jakt etter lus i hodebunnen på en bønsj av innbyggerne som meldte seg frivillige etter vår formidable undervisning om lus! Etterpå hadde vi quiz, som de svarte "ivrig" og riktig på. (bilder får komme senere, for det er Kristin som har det på sitt kamera, og de ligger ikke på denne maskina...)
Det var FAKTISK veldig kjekt med lusfjerning, selv om det var ekkelt... Lusene var kjempestore! Det som gjorde det kjekt, var følelsen av å faktisk gjøre noe helsefremmende. Å gjøre en konkret ting, som faktisk hjelper. Forhåpentligvis forstår de det, og tar budskapet vårt seriøst. Det flotte var at de voksne stilte seg i kø først, og da viste de seg å være gode eksempler for sine barn!
Etter dette satte vi oss i Jeepneyen med Lasse ("Father" på misjonssenteret på Mindoro) som kjørte oss til kaia der båten skulle ta oss med over til Batangas, og tilbake til Cavite.
MEN NÅ er det så sent, så bildene får komme i morgen!! Jeg lurer faktisk på om jeg skal legge de ut på facebook...?! Eller hvis noen har en bedre ide til hvordan man kan dele bilder på en lettest mulig måte når man har trægt nett, så er jeg veldig mottakelig for input!! :)
Når det er sagt; Mindoro er et FLOTT og HIMMELSK sted!!! :)
Men, her er vi altså! I Cavite,litt vest for Manila. Vi bor på et misjonssenter, som drives av et norsk ektepar. Området består av et misjonshus med kjøkken, spisestue-sal, overnattingsrom, flere lager, arbeidsrom, og admin office, ++. Det er ganske stort! I arbeidsrommet sitter det damer og lager ting som blir solgt i Norge. F.eks er det grytekluter, brødkurver, nett, strikkepinneposer, undertøysposer, osv... Masse flotte ting! Men, jeg skal skrive mer om det senere. Det virkelig STORE som har opptatt oss for tiden, er jo det som er spennende! Forrige uke reiste vi til Mindoro. Ministries Without Borders har nemlig et misjonssenter der ute også. På senteret har de bibelskole, fødseklinikk, førskole (4+), nødhjelps-"lager", seminarer, m.m!
Vi bodde i en bambushytte som het Samaria. Der hadde vi titt og ofte besøk av både en og flere uvedkommende, som vi dessverre ikke har bilder av.. Kan nevne at et småkryp som en ikke skal nevne navn på for Veronica Iversens skyld (og forøvrig andre med araknafobi..), var på størrelse med en MELON! Eller, i alle fall en stor appelsin... EKKELT! Når mørkets frambrudd kom på, så kom også alle prinsene hoppende fram. Vi var ikke mindre spretne vi heller, der vi hoppet fra tåspiss til tåspiss for å unngå de hoppende konkurrentene. *Kvækk-kvækk*
Fredag og lørdag var det seminar for søndagsskolelærere. Spennende, og utrolig inspirerende! Malene og Kristin kan gi gode referater fra det :) (KM ble slått ut av malarone-tbl et par dager, så bok på sofaen var godt nok). Maten styra vi med sjøl, og da brødet tok slutt tidligere enn forventet, disket Malene opp med havregrøt. Kristin som kanskje i utgangspunktet var litt skeptisk til dette, ble positivt overrasket over havregrøtens umåtelig gode smak! Applaus til kokken!
På mandag og tirsdag kom det vi gledet oss mest til. Landsbybesøk! Vi besøkte tre landsbyer og et lokalsykehus. I landsbyene på mandagen plantet vi medisinplanter, og hadde svangerskapskontroller. De fleste Mangyanerne (urbefolkningen) føder hjemme, men det hender det kommer noen på klinikken her også. Det er det vi ønsker mest, for det er tryggest for mor og barn. Men, man er sjokkerte over alderen til disse gravide jentene! En av de gravide var 15 år! De ser ikke stort eldre ut enn 12-13åringer heller.
Lokalsykehuset vi var innom, var heller ikke noe å skryte av... Det var ikke akkurat norske forhold, kan man si.
Tirsdag dro vi til enda en landsby for å undervise i hygiene, drikkevann og lus. Det var kjempegøy! Etterpå fikk vi gå på jakt etter lus i hodebunnen på en bønsj av innbyggerne som meldte seg frivillige etter vår formidable undervisning om lus! Etterpå hadde vi quiz, som de svarte "ivrig" og riktig på. (bilder får komme senere, for det er Kristin som har det på sitt kamera, og de ligger ikke på denne maskina...)
Det var FAKTISK veldig kjekt med lusfjerning, selv om det var ekkelt... Lusene var kjempestore! Det som gjorde det kjekt, var følelsen av å faktisk gjøre noe helsefremmende. Å gjøre en konkret ting, som faktisk hjelper. Forhåpentligvis forstår de det, og tar budskapet vårt seriøst. Det flotte var at de voksne stilte seg i kø først, og da viste de seg å være gode eksempler for sine barn!
Etter dette satte vi oss i Jeepneyen med Lasse ("Father" på misjonssenteret på Mindoro) som kjørte oss til kaia der båten skulle ta oss med over til Batangas, og tilbake til Cavite.
MEN NÅ er det så sent, så bildene får komme i morgen!! Jeg lurer faktisk på om jeg skal legge de ut på facebook...?! Eller hvis noen har en bedre ide til hvordan man kan dele bilder på en lettest mulig måte når man har trægt nett, så er jeg veldig mottakelig for input!! :)
Når det er sagt; Mindoro er et FLOTT og HIMMELSK sted!!! :)
lørdag 12. november 2011
Førsteinntrykk og sånt
Det er tidlig morgen, klokka er snart sju, og her sitter jeg. De andre sover, men jeg har vært våken to timer allerede. Om ikke mer. Varmen og Jetlag har mye av skylda. Siden jeg likevel er oppe, og det er lenge til de andre skal opp, tenkte jeg at jeg likesågodt kunne oppdatere dere litt på hvordan det går. Nå er sola på god vei opp, fuglene kvitrer og kvitrer, mens hanene rundtforbi galer i vilden sky! Det er flatt her, med noen fjell langt borte, og i går syns jeg himmelen så nesten magisk ut med alle skyene, fargene. Og nå, ja det ser ut som om det kan bli en god og varm dag i dag også...
Reisen i går gikk fint. Vi var overrasket over hvor fort første flyturen gikk, og den lange flyturen var heller ikke så verst. Kristin og Malene sov "power-naps" innimellom på flyturen, mens jeg fikk ikke sove noenting. Da vi gikk ut av flyet, ble vi møtt av en vegg av tropisk klima, og stillestående luft. Flyplassen var innestengt og fullt av folk og nye inntrykk. Passkontrollkøen var forholdsvis lang og stillestående, og det tok ikke lang tid før det svimlet for meg. Jeg måtte legge meg ned, og Malene sprang rundt for å få tak i vann. Da hun omsider fant noe annet enn alkoholholdig drikke, drakk jeg fort opp en flaske, men følte meg ikke veldig på topp. Så det hele endte med at jeg ble hentet i rullestol og kjørt ut av en hyggelig filippiner. Utenfor ble vi møtt av Dong. Det er en av de som jobber her på Ministries. Veien til Cavite var full av inntrykk. Dong kunne fortelle oss at vi måtte låse dørene, og lukke vinduene når vi kjørte bil. Dette var veldig viktig! Etter en liten stund, så forstod vi hvorfor; Det går tiggere mellom bilene, og banker på ruter, og noen selger ting også.
Å kjøre bil her er noe helt for seg selv. Slik jeg ser det, er det et eneste stort kaos. Alle kjører hvor de vil, når de vil. det eneste som det er en viss orden på, er at man har høyrekjøring. Ellers er det den som tuter mest og høyest som har forkjørsrett. Det gjelder også når man kjører forbi; man kjører forbi nesten akkurat når det passer en selv, og tuter når man ser at det kommer en bil imot. Da forventes det nesten at bilen i mot viker unna.
Vel framme på Ministries ble vi møtt av Hulda. En koselig nordlending som kunne vise oss hvor vi skulle sove, og fortelle om stedet.
Åh! det er så mye å fortelle!!! Jeg kan ikke skrive alt ned her, for det er ikke plass! :P
Etter at jeg hadde fått sovet bort kvalmen og svimmelheten, ble vi med bort til barnehjemmet. En av ungene der ble adoptert bort, så det skulle være en avskjedsfest for han. Da fikk vi også hilst på de andre barna. De er så små!! toåringene ser ikke ut som om de er mer enn litt over et år, kanskje. I andre etasje på barnehjemmet, er det de aller minste holder til. De fleste av ungene er foreldreløse, og har blitt funnet forskjellige steder av folk som har tatt de med hit. Det er triste historier! Noen er funnet i plastposer med avrevet navlestreng, og noen er funnet på jorder eller søpla... Og likevel ligger de der og smiler til meg når jeg smiler til de! De er vidunderlige! Både store og små!
Kristin og Malene ble med Torbjørn (mannen til Hulda) på SM (kjøpesenteret i går) for å ta ut penger. Mens de var der, så gikk strømmen!! Det var veldig skummelt!
Vi skal tilbake dit igjen idag.
Men nå er det nok for denne gang. Skal prøve å få lagt ut litt bilder snart, må bare ta noen først :P
torsdag 10. november 2011
Eventyret er i gang
Kumusta!
Nå har eventyret begynt, og det er litt uvirkelig å tenke på at vi er på vei. Etter en noe kortere flytur enn hva som venter oss i morgen, er vi nå ganske snart klare til å sove skjønnhetssøvnen vår her på Gardermoen Airport Hotel. I morgen er det rice and shine til frokost kl 05:00, før REISEN begynner. 19 timer reise er ikke noe vi gleder oss til (bortsett fra Kristin, hun gleder seg). Når vi endelig kommer fram til Manila lørdag morgen (lokaltid), er det meldt 30 varmegrader og sol. Det er noe å se fram til... :)
Dette gleder vi oss mest til:
Malene: Reise til søppelplassen!
Kristin: Treffe barna på barnehjemmet!
Kari-Mette: Det samme som Malene og Kristin, + Mindoro!!
Vi skal prøve å oppdatere her når/om vi har internettilgang når vi kommer fram :)
Til da; paalam!
Syns det forresten er en ørliten artig detalj at vi reiser 11.11-11, og at vi bor på rom 111....
tirsdag 25. oktober 2011
Veldig snart......
NÅ er det to uker og tre dager til avreise... Billetter, visum, reiseforsikring og vaksiner (nesten) er i boks! Hva gjenstår?? Jo, de siste innkjøpene og pakkinga til vi drar! Jeg tror det var alt?
Følg med!! :D
/Kari-Mette
tirsdag 12. juli 2011
det ER sant, malene!! :D
Det er noe med å ha noe svart på hvitt i hånda, som gjør det hele litt mer virkelig. Og da jeg printa ut kvittering på flybilletter idag, var det vanskelig å forstå helt at det var i boks. Men NÅ er det altså det! 11.november går det et fly til Filippinene som VI sitter på!!
Ja, det ER sant, Malene!!! :D
Kan nesten ikke vente!
/Kari-Mette
Ja, det ER sant, Malene!!! :D
Kan nesten ikke vente!
/Kari-Mette
Etiketter:
billetter,
Filippinene,
praksis,
reisefeber,
reiseforberedelser
mandag 11. juli 2011
Hit skal vi!
Dette er det fantastiske stedet vi skal til :)
http://www.ministrieswithoutbordersphil.com/
:D
http://www.ministrieswithoutbordersphil.com/
:D
Abonner på:
Innlegg (Atom)